SOKRATES

«Alt jeg vet er at jeg intet vet»

Sokrates ble født i Athen i år 470 f.kr. Han var visdomslærer og brukte nesten all sin tid til å gå rundt og snakke med folket i Athen, eller han kunne stå i timevis og bare gruble.

Når han diskuterte med de eldre lærerne forstod han at de ofte mente å ha kunnskap om ting de egentlig ikke hadde ordentlig greie på, og da gikk det opp for ham at han var den klokeste fordi han ikke visste. Derfra kom ordspråket: Klokest er den som vet hva han ikke vet.

Som lærer hadde Sokrates en spesiell måte å undervise på. Han ga ingen svar, men stilte  spørsmål til elevene sine slik at de måtte tenke ut sine egne svar. I motsetning til mange av de andre greske visdomslærere på denne tiden, tok han ikke betalt. Inntektene hans begrenset seg til mat og gaver han fikk fra venner og mynter han fant på gaten.

Selv om Sokrates var lærer, mente han at ingen kunne lære bort forskjellen på rett og galt. Han mente at det var en kunnskap alle hadde i seg, men en god lærer kunne få folk til lære seg selv å kjenne og selv forstå – og dersom man bare forstod, ville man alltid handle rett.

De som bestemte i Athen likte ikke det Sokrates drev med, og da han var 71 år gammel ble han anklaget for å ha ”innført nye guder” og for å forføre ungdommene i byen med usannheter. Han ble dømt av en jury på 501 mann til å drikke et beger med dødelig gift. Han fikk sjansen til å gå fri hvis han tok tilbake alt han hadde sagt at han stod for, men valgte å holde fast med det han sa og ta straffen.