John Stuart Mill

«Menneskene må få gjøre som de vil så lenge de ikke påfører andre skade.»

John Stuart Mill var en engelsk filosof som ble født i London den 20. mai i 1806 og døde i Frankrike den 8. mai i 1873. Han var eldste sønn av den skotske filosofen og historikeren James Mill og kona hans, Harriet Burrow.

Faren til John var veldig streng, og John måtte bruke mye tid på lekser og skolearbeid. Allerede som tiåring kunne han derfor både gresk og latin godt nok til å lese bøker som var skrevet av filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles på deres eget språk.

Som 15-åring begynte han å arbeide for handelsfirmaet Det Ostindiske kompani, der han jobbet nesten resten av livet. Han tjente godt med penger, og fikk mulighet til å bruke fritiden på sine filosofiske og politiske interesser.

I 1830 møtte han en kvinne som het Harriot Taylor. De hadde mange av de samme politiske tankene om likestilling og utdannelse. De ble nære venner, men det tok 21 år før de giftet seg. Etter bare sju år døde hun av lungebetennelse, uten at de to fikk noen barn.

John Stuart Mill mente at menneskenes liv var bygd på behovet for lykke, glede og trygghet. Han mente at alt man gjorde for å bli lykkelig, var riktig å gjøre, mens handlinger som fører til det motsatte av lykke, derfor var gale å gjøre.

Mange mislikte at han jobbet for at kvinner skulle få stemmerett og at alle skulle ha lik rett til utdannelse, og han ble flere ganger arrestert og satt i fengsel for meningene sine.

John Stuart Mill skrev mange bøker. En av de meste kjente heter On Liberty. Liberty betyr frihet på norsk, og boken handler om den friheten vi mennesker har til selv å bestemme hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre. Han mente at alle mennesker er født frie med rettigheter som ingen kan ta fra dem. Alle mennesker må derfor få lov til å gjøre slik de selv vil, så lenge det ikke er til skade for andre. Han mente at først når det går ut over andre, er det riktig å lage lover og sette grenser for måten det enkelte menneske velger å leve livet sitt på.

Om de valgene hvert enkelt menneske tar var gode eller dårlige for dem selv, var ikke Mill så opptatt av. De dårlige valgene var jo bra for andre, for da kunne alle andre se hvordan de ikke skulle leve.

Kanskje hadde forfatteren Thorbjørn Egner lest boken til John Stuart Mill da han skrev historien om Folk og røvere i Kardemomme by og laget Kardemommeloven: Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.