Albert Einstein
«Alt er relativt»
Albert Einstein er en av tidenes mest berømte og klokeste vitenskapsmenn. Han ble født den 14. mars 1879 og vokste opp i München i Tyskland, men var ikke noe flink på skolen. De andre barna kalte ham for «dummen». Han lærte ikke å snakke før lenge etter de andre, og hadde problemer med matematikk. I dag nevnes gjerne Albert Einstein blant berømtheter med lese- og skrivevansker. Selv har han sagt at han ikke har noen spesielle evner. «Fantasi er viktigere enn kunnskap», mente han.
Albert hadde nok spesielle evner innen sitt felt og var temmelig smart, men ikke noe vidunderbarn, bare svært arbeidsom og veldig nysgjerrig.
Etter endt matematikk- og fysikkutdanning søkte Albert en rekke jobber, blant annet som ungdomsskolelærer, men fikk avslag. I stedet fikk han en kontorjobb i et patentbyrå. På fritiden arbeidet han med teoretisk fysikk, og i 1905 kom han fram til det som er en av verdens mest berømte ligninger: E=mc2
Ligningen kalles for masseenergiloven, og går nesten ikke an å forklare på noen enkel måte, men den betyr at all energi har masse, og all masse har energi.
E-en står for energi, m-en står for masse og c-en er farten til lyset. Albert Einstein mente nemlig at lyset hadde en konstant hastighet, det vil si at hastigheten til lyset ikke kan justeres opp eller ned. Det beveger seg like raskt hele tiden, og i dag vet vi at lysets hastighet er nøyaktig 1 079 252 848,8 km/t, og at sollyset bruker 8 minutter og 19,8 sekunder på å nå oss.
Tid er imidlertid ikke konstant, fant Albert Einstein ut. Den er relativ. Tiden går raskere eller saktere, avhengig av hvor raskt du beveger deg. Den relative tiden blir ofte forklart med et tvillingpar, der den ene legger ut på en reise til en stjerne som er flere lysår borte, mens den andre blir igjen på jorden. Reisen foregår i bortimot lysets hastighet. Tiden vil da gå langsommere for den tvillingen som er i fart enn for den tvillingen som «står stille» på jorden.
Fordi tiden går langsommere for tvillingen som reiser sammenlignet med tvillingen som ble på jorden, vil astronauttvillingen bli senere gammel. Faktisk vil han være flere år yngre når han kommer tilbake til jorden, enn tvillingen sin.
Oppdagelsen til Albert Einstein kalles den spesielle relativitetsteorien og danner grunnlaget for moderne fysikk. Et eksempel er GPS-er, som kan fastslå posisjonen vår på jorden med en margin på noen få meter. GPS-er får informasjon fra satellitter i fast bane rundt jorden. Når man står et sted på jorden, leter GPS-en etter satellittenes posisjon på det nøyaktige tidspunktet. Men en satellitt beveger seg rundt jorden med en hastighet på opp mot 28 000 km/t. Tiden på en satellitt går derfor 38 mikrosekunder fortere på en satellitt enn på jorden.
Det høres ikke mye ut, men hvis man regner om til avstand, vil 38 mikrosekunders tidsforskjell bety en unøyaktighet på nesten 11 kilometer. Hvis man ikke kjente til relativitetsteorien og kunne korrigere tidsforskjellene, ville GPS-systemet være ubrukelig.
Albert Einstein ble etter hvert direktør ved Keiser-Wilhelm-instituttet for fysikk i Berlin, og i 1921 vant han Nobelprisen i fysikk.
Han giftet seg først med sin ungdomskjæreste, Mileva Maric, og fikk to barn med henne. De ble skilt og i 1919 giftet han seg med søskenbarnet sitt, Elsa Löwentha.
I desember 1932 dro Albert Einstein på en studiereise til USA. Han var jøde, og reiste derfor ikke tilbake til Tyskland da Adolf Hitler kom til makten. Relativitetsteorien er også nøkkelen til utløsning av de enorme kreftene i en atomkjerne og som gjør at man kan lage atombomber. Under den 2. verdenskrig skrev Einstein brev til den amerikanske presidenten og ba ham om å sørge for å lage en slik bombe, før Hitler gjorde det. Etter at amerikanerne sprengte de første atombombene i de japanske byene Hiroshima og Nagasaki på slutten av krigen, angret han på brevet han hadde skrevet og kalte det for den ene feilen han hadde gjort i livet.
Einstein døde i USA i 1955. Han ga bort hjernen sin til forskning. Den ble operert ut etter at han døde, og legen som gjorde det oppbevarte den i førti år hjemme hos seg selv i en plastbeholder med sprit. Senere har andre forskere fått se på den for å lete etter genitrekk i det som en gang befant seg mellom ørene til den berømte vitenskapsmannen, men de fleste er enige om at den ikke ser spesielt annerledes ut enn din og min.
